å være latesyk ække gøy

i dag tidlig (les: veldig tidlig) våknet jeg av at mamma ristet litt i meg og momlet et eller annet og jeg svarte selvfølgelig tilbake ett eller annet frekt tilbake-noe allà "gå vekk, jeg prøver å sove og dessuten er jeg syk", noe som jeg pleier å gjøre når jeg har nettopp våknet... Mamma lot meg ligge resten av dagen, det vil si til klokken 11.
meg- Mamma!!!(sint&overtrøtt) hvorfor har du ikke vekt meg før?!?!?!
mamma- Ha, din lille sovegnom. Jeg skal si deg en ting jeg. Jeg har ikke gjort noe annet, enn å vekke deg!
meg- Nehhei! (labber inn på inn på badet)
mamma(onskapsfull)- du kommer for sent til skolen hvis du lurte..
jeg hører mamma små le ondt for seg selv på kjøkkenet.
mamma- siden du allerede er så syk som du påstod i dag tidlig må du legge deg igjen! MARSJ!
Sur og gretten legger jeg meg igjen og setter på VELDIG høy musikk bare for å terge..
Siden mamma er så vant til slike situasjoner(les: har aldri kommet ut av trass alderen, ALDRI) så prøvde hun og ignorere det;
Mamma- hvis du tror at du klarer å irritere meg på en eller annen slags måte så skal du vite frøken lille, jeg eier deg!(går ut igjen og lat døren stå åpen, noe som hun pleier å gjøre fordi hun synes det er så veldig gøy og plage meg.)
Stum sitter jeg på sengekanten og furter.
"hun eier ikke meg".. tenker jeg høyt.
Så resten av dagen gikk til at jeg skulle bevise at hun ikke eier meg. Noe jeg ikke klarte. typisk!, 1-0 til mamma..