Mannen på bussen

Mannen på bussen hadde lue på på hode, den var rød. Da han gikk inn på bussen hadde han den på og så litt sur ut der han sto og betalte for billetten. Han satte seg ned forran i bussen men med ansiktet mot meg. Han smilte, men jeg skjønte ikke hvorfor. Hver gang en jente kom på så smilte han og lo. Han tittet sjenert ned i fanget sitt. Men så tittet han opp igjen. Mannen med den røde luen smilte mye. Han satt og lo for seg selv og klødde seg på hue. Han sa hei uttalige ganger, men gjorde egentlig ingen nytte. De fleste som gikk forbi så lettere skremt ut, fordi han sa noe nytt etter hei til hver og en. De hoppet noen cm opp i luften og snudde så for å se stygt på han, men så tok han av seg luen og klappet på håret og smilte. Så ingen klarte å si noe, de bare smilte stygt og gikk videre opp i bussen. Han levde i sin egen lille verden.
Det høres så deilig ut, men så farlig.