blåmerker og sårerumper

I går var jeg i Tryvann med mange venninner fra Oslo. Det var kjempe koslig, hvis man ser bort i fra at Alette kjørte på meg og at det var fullstendig is de to siste kjøreturene. Så var det helt perfekt. Skinnende sol, perfekt føre, mange søte gutter (til de andre) og balansen i behold. Som sagt var jeg der med noen venninner fra Oslo, og som en bonuspakke fikk jeg møte noen gutter fra klassen dems, spesielt Jørgen. han var en artig fyr som ikke kunne snakke helt perfekt, så han utaler navnet sitt jøgen. tredje tur ned bakken sto for tur, vi tok terrengbakken, som består av store humper mange forskjellige hopp og noen railer. Jørgen skulle tøffe seg litt(Les: min oppfattning) så han tok gigafart oppe i bakken hoppet på en minihopp opp på railen, men bommer heftig. Han havnet nemlig bak railen, og bak railen dukker et hode opp. Jeg trodde jeg skulle dø av latter. Resten av dagen påpekte han at han var sår i rumpa.

Jeg elsker Tryvann!