Henie Onstad kunstsenter

Det var drepende kaldt ute og 10-klasse masjerte (bokstavligtalt) til bussen. Vi skulle bli dratt inn i kunstverdenen. Da vi kom frem til senteret etter å ha hørt på et langt foredrag om veritas(?). Strenge damer og knuselige ting var til stede så vi måtte være snille barn, for noen var det ekstremt vanskelig, så vi fikk en del tilsnakk. etter en passe lang pause, ble vi nærmest slept opp i andre etasje. Der man kunne melde seg frivillig til å stille i et ørlite intervju. Men først måtte vi gå rundt å bli litt bedre kjent med kunstneren som hadde utstilling, hvis jeg forstod det riktig så var dette kvinnemennsket død. Bildene var noe for seg, og spesielle. Men skal ikke kunst være det da?.. anycow, da vi var ferdig med et ca. 30 min innblikk i livet til kvinnemennesket, ble jeg, maren, isa, helle, martine og anne dratt til siden for å svare på journalistens spørsmål. etter at alle 6 hadde fått de to samme spørsmålene bare litt omformulerte, så var det dags for frititting. Det vil si at vi skulle gå rundt og se på bilder å tolke dem. Ingrid som er da vår K&H-lærer kom bort til meg og lurte på hva jeg synes om et maleri, jeg svare så høflig som over hodet mulig;
- nei, det var et spesielt bilde... med- eh- et spesielt preg?..
nervøst snek jeg meg bort til de andre som hadde oppdaget et maleri av en elg og noe som skulle ligne på en dame/elg. Dagen var kald og jeg hadde tatt på meg for kort t-skjorte. brrr. jeg ble oversett av en venn (tror ikke det var med vilje). bussen var trolig sen, Even fant en minnebrikke, 50,- lapper i bh-en og sugen på sjokolade satte jeg meg på bussen hjem for å møte ett nytt eventyr.