kjærlighetssorghodepinedritt.

Kjærlighet er noe dritt, spesielt når den personen man er mest glad i bare forsvinner. Ikke ut av syne men ut av ditt liv. Ingen ringer, ingen meldinger, ABSOLUTT ingenting. Skjønner ikke gutter greia her?.. Jenta sitter og venter for at gutten skal ringe, ta initiativet. Ikke for at jeg satt og ventet med det første for jeg ringte ååh ja, det gjorde jeg sannelig men jeg forventer at du skal ringe tilbake, så legger du skylden over på leksene og skolen? det er døvt. Jeg er knust, totalt knust. Hodet mitt eksploderer av alle tankene som farer igjennom hjernen.
Jeg elsker deg, men kan du ikke se at det rakner? At alt faller fra hverandre, når vi nesten hadde fått alle brikkene på plass, et pusslespill på 1500000 brikker. Vi har hatt våre problemer, og løst dem på de merkligste måter. Når jeg endelig hadde åpnet meg for deg, stolte på deg og størst av alt elsket deg og er totalt forelsket i deg, så går du din vei, gjør dine egne saker. Den siste meldingen jeg fikk fra deg var;
- Ikke legg all skylden over på meg.
Det er sant, jeg gjør virkelig ikke det heller, men synes du ikke jeg har tatt nok av skylden da? Har du virkelig tatt et dypt stup i hjertet mitt, og virkelig sett hvordan jeg har det?
We belong together.
Jeg gråter vær gang jeg hører på den sangen. jeg savner når du stryker meg på kinnet og ikke sier noen ting, smilet ditt, når du sier at alt skal gå bra. Jeg kveles av dette nå og jeg blir kvalm av tanken av at jeg faktisk drømmer om deg og meg. Jeg har gjort mye dumt og jeg er lei meg for det, men kan du ikke se at det mitt problem har blitt ditt ansvar, at det er opp til deg nå. jeg er fed up, jeg ga deg en sjanse i helgen. Jeg letet etter deg i flere timer men du var borte og sov, EGOIST!!! Når jeg trengte deg mest, var du ikke der.