Henie Onstad kunstsenter

Det var drepende kaldt ute og 10-klasse masjerte (bokstavligtalt) til bussen. Vi skulle bli dratt inn i kunstverdenen. Da vi kom frem til senteret etter å ha hørt på et langt foredrag om veritas(?). Strenge damer og knuselige ting var til stede så vi måtte være snille barn, for noen var det ekstremt vanskelig, så vi fikk en del tilsnakk. etter en passe lang pause, ble vi nærmest slept opp i andre etasje. Der man kunne melde seg frivillig til å stille i et ørlite intervju. Men først måtte vi gå rundt å bli litt bedre kjent med kunstneren som hadde utstilling, hvis jeg forstod det riktig så var dette kvinnemennsket død. Bildene var noe for seg, og spesielle. Men skal ikke kunst være det da?.. anycow, da vi var ferdig med et ca. 30 min innblikk i livet til kvinnemennesket, ble jeg, maren, isa, helle, martine og anne dratt til siden for å svare på journalistens spørsmål. etter at alle 6 hadde fått de to samme spørsmålene bare litt omformulerte, så var det dags for frititting. Det vil si at vi skulle gå rundt og se på bilder å tolke dem. Ingrid som er da vår K&H-lærer kom bort til meg og lurte på hva jeg synes om et maleri, jeg svare så høflig som over hodet mulig;
- nei, det var et spesielt bilde... med- eh- et spesielt preg?..
nervøst snek jeg meg bort til de andre som hadde oppdaget et maleri av en elg og noe som skulle ligne på en dame/elg. Dagen var kald og jeg hadde tatt på meg for kort t-skjorte. brrr. jeg ble oversett av en venn (tror ikke det var med vilje). bussen var trolig sen, Even fant en minnebrikke, 50,- lapper i bh-en og sugen på sjokolade satte jeg meg på bussen hjem for å møte ett nytt eventyr.

den gangen man føler seg ensom og forlatt
vet intet hva som skjer eller vil skje..
du sitter der og venter på en telefon eller en sms
"jeg har det bra. Elsker deg vennen"
ventet i 4 timer nå.
intet signal å få,
jeg sitter her og lurer på " hva nå?!"
sklir sakte ned veggen, jeg svetter og tårene renner
hva er det som hender?

blåmerker og sårerumper

I går var jeg i Tryvann med mange venninner fra Oslo. Det var kjempe koslig, hvis man ser bort i fra at Alette kjørte på meg og at det var fullstendig is de to siste kjøreturene. Så var det helt perfekt. Skinnende sol, perfekt føre, mange søte gutter (til de andre) og balansen i behold. Som sagt var jeg der med noen venninner fra Oslo, og som en bonuspakke fikk jeg møte noen gutter fra klassen dems, spesielt Jørgen. han var en artig fyr som ikke kunne snakke helt perfekt, så han utaler navnet sitt jøgen. tredje tur ned bakken sto for tur, vi tok terrengbakken, som består av store humper mange forskjellige hopp og noen railer. Jørgen skulle tøffe seg litt(Les: min oppfattning) så han tok gigafart oppe i bakken hoppet på en minihopp opp på railen, men bommer heftig. Han havnet nemlig bak railen, og bak railen dukker et hode opp. Jeg trodde jeg skulle dø av latter. Resten av dagen påpekte han at han var sår i rumpa.

Jeg elsker Tryvann!

Skøytedagen!

I dag var det skøyter i gymmen, det vil si at Vetle og Øystein skulle underholde oss i gymmen (trodde jeg.). Vetle satte oss pent og pyntlig på en linje så begynte lag indelingen, vi skulle ha stafett, PÅ SKØYYYTER!!
jeg var på gruppe med; Isa og Thorbjørn..
Vetle- Jaa, nå skal dere gå baklengs heeelt til den andre siden av banen og spurte!
Isa som sto først i kø, smøg seg forsiktig bakerst, altså så var jeg som skulle starte..
Vetle og Øystein i kor- Klaaar, feerdig ooooog oooog GÅÅ!
Marius, Torkil, (?) og meg spurtet av gårde heelt til den andre siden, riktig nok lå jeg sist og tok en grei inner sving på gutta.. Så var det Thorbjørns tur som skulle spurte helt til den andre siden, i 3 størrelser for store sko..
Han jukset litt ved å dytte noen, husker virkelig ikke hvem det var. Men uansett, han kom først i mål.. Isa står spent og ganske klar for sin spurt.
Thorbjørn- LØØØØP Isa, LØØP..
Isa trampet av gårde.. Tidligere hadde hun klaget over at hun faktisk bare står ca. en gang i året. forhold til det var hun faktisk allerede mester!
Isa toook verdens støøørste sving på midten av banen!
VI lå først!
Så var det isa's tur igjen- Isa løøp forsiktig (les: snublet riktignok) over til halvebanne og snudde, til en bakover gåing.
Isa- WRRÆÆÆÆÆh!
Og Isa blir nesten brutalt revet med; noe jeg tror hun ikke la merke til!
Så dette innlegget ble om Isa, Noe som ikke jeg hadde planlagt; men hver så god Isa.. Du er veldig flink på skøyter;)

Elskede Nemi.. Ingenting kan slå denne fantastiske jenta!

å være latesyk ække gøy

i dag tidlig (les: veldig tidlig) våknet jeg av at mamma ristet litt i meg og momlet et eller annet og jeg svarte selvfølgelig tilbake ett eller annet frekt tilbake-noe allà "gå vekk, jeg prøver å sove og dessuten er jeg syk", noe som jeg pleier å gjøre når jeg har nettopp våknet... Mamma lot meg ligge resten av dagen, det vil si til klokken 11.
meg- Mamma!!!(sint&overtrøtt) hvorfor har du ikke vekt meg før?!?!?!
mamma- Ha, din lille sovegnom. Jeg skal si deg en ting jeg. Jeg har ikke gjort noe annet, enn å vekke deg!
meg- Nehhei! (labber inn på inn på badet)
mamma(onskapsfull)- du kommer for sent til skolen hvis du lurte..
jeg hører mamma små le ondt for seg selv på kjøkkenet.
mamma- siden du allerede er så syk som du påstod i dag tidlig må du legge deg igjen! MARSJ!
Sur og gretten legger jeg meg igjen og setter på VELDIG høy musikk bare for å terge..
Siden mamma er så vant til slike situasjoner(les: har aldri kommet ut av trass alderen, ALDRI) så prøvde hun og ignorere det;
Mamma- hvis du tror at du klarer å irritere meg på en eller annen slags måte så skal du vite frøken lille, jeg eier deg!(går ut igjen og lat døren stå åpen, noe som hun pleier å gjøre fordi hun synes det er så veldig gøy og plage meg.)
Stum sitter jeg på sengekanten og furter.
"hun eier ikke meg".. tenker jeg høyt.
Så resten av dagen gikk til at jeg skulle bevise at hun ikke eier meg. Noe jeg ikke klarte. typisk!, 1-0 til mamma..

Dikt

O fredfulle nattbli der du er
Må få et bilde av noen vakre trær
Som lager en spesiell stemning
Eller er det bare en stor demning
Som snart sprekker og jeg ikke klarer å holde den fast
Jeg sprakk og over deg datt
Nå stirrer jeg inn i dine øyne
De mørke dype øyne som ligner på søte klinkekuler
Tar meg med i eventyrland
Jeg kunne spist deg opp
Men da vil jeg ikke få nok
Bare spise, spise, spise
Ingen ende på denne vise
Derfor vil jeg gi deg dette kyss
Og si god natt
La og se hva som skjer i morgen
min skatt!

elektrikern(e)

"Åhhh, han er så søøøt." Pep det fra gulvet. Venninnen min så opp på meg med en viss forhåpning om at du skulle møte den samme karen igjen. Hun trøkker (les: bokstavligtalt!) mobilen opp i ansiktet mitt, og prøver å vise meg den mest bedårende elektrikeren som finnes- vell det er ikke den første elektrikeren hun har tatt bilde av eller i det hele tatt snakket om.
"er han ikke søt?!" hvisket hun. jeg nikket.
"Joda!" svarte jeg halv hjertet og prøvde å konsentere meg om hva treneren i det hele tatt snakket om!
"så setter du høyre ben forran.." "wræææ, jeg slettet bilde!" skrek venninnen min høyt.
"hvilket bilde?!" spør jeg i munnviken mens jeg prøver og smile pent.
"av elektrikern!" sier hun fortvilet.
jeg snur meg kjapt rundt og ser spørrende på henne.
"uff da."
hun glir sakte ned på gulvet og kryper sammen.
jeg setter meg ned ved siden av henne for å trøste, men så lyser hun opp:
"Haha, men slapp av... Det er ikke det eneste bilde jeg har av han.. hva tror du om meg?, jeg har jo tatt flere kopier!!"

Lyn.ned.slag!

Da jeg satt meg ned i min kjære stol, begynte jeg å blogge igjen!, hvorfor?- nu ska je fortælja dæ!;
som et lyn ned slag rett igjennom den stusslige kroppen min pep det; "blogge!" så nå sitter jeg her da..og setter liv i denne krabaten..